I et spennende spill med pine og forførelse, finner jeg meg selv tiltrukket av min tortortors sjarm. Etter hvert som historien utfolder seg, blir min PC-gameplay mer intens, noe som fører til en uventet vri.
I en verden av virtuell virkelighet befant jeg meg fordypet i et spill, en visuell roman som bare skulle være enda en sinnssyk opplevelse. Lite visste jeg, min største tormentor fra videregående var hovedpersonen, og spillplottet dreide seg om vår vridde fortid. Mens jeg dykket dypere inn i spillet, fant jeg meg selv tiltrukket av denne karakteren, hans mørke historie, og måten han ble portrettert på. Spillfortellingen var så overbevisende og intens, det tok meg med på en vill tur med følelser, og fikk meg til å stille spørsmål ved mine egne følelser overfor ham. Mens jeg fortsatte å spille, fant jeg meg mer og mer investert i historien, og før jeg visste ordet av det, heiet jeg på ham mens han kjempet seg gjennom demonene sine. Dette spillet hadde virkelig fanget meg, og jeg kunne ikke annet enn å lure på om følelsene mine mot ham var ekte eller bare et produkt av spillene oppslukende historiefortelling.
日本語 | Suomi | Dansk | Ελληνικά | Čeština | Magyar | English | الع َر َب ِية. | Bahasa Melayu | Português | עברית | Polski | Română | Svenska | Bahasa Indonesia | Français | Deutsch | Español | Български | Türkçe | Italiano | Русский | Nederlands | Slovenčina | ह िन ्द ी | Slovenščina | 汉语 | Српски | Norsk | ภาษาไทย | 한국어